Hvem eier Haaland?

Det begynte, som all stor europeisk dramatikk, med et skjema. Vinteren 2023 registrerte en polsk elektriker «Haaland» som varemerke i EU. To dager senere registrerte Erling Braut Haaland «Erling Haaland» i Norge, før han rykket ut i Europa med det eneste laget som har flere innbyttere enn Manchester City: forretningsadvokatene.

Elektrikeren tapte først klagen og deretter anken hos EUs varemerkeorgan. Nå går ferden til EU-domstolens underrett i Luxembourg, der kontinentet skal avgjøre hvem som eier seks bokstaver når begge parter har ringpermer.

Formelt er EUs varemerkeorgan elektrikerens motpart, mens Haaland står oppført som «other party». Det er en praktfull byråkratisk prestasjon å gjøre Erling Haaland til birolle i rettssaken om Haaland.

Navnet som finansprodukt

Elektrikerens registrering omfattet blant annet sportsklær, fotballsko, sportsutstyr og energidrikker. Det er et vareutvalg et stykke unna sikringsskapet, men påfallende nær en verdensberømt spiss. Haalands representanter mener registreringen var ment å dra fordel av fotballspillerens omdømme.

Elektrikeren hevder på sin side at han ikke visste hvem Erling Braut Haaland var. Utenlandsk fotball i Polen lå bak betalingsmurer, og det norske landslaget fulgte han heller ikke. Strømmetjenestene har dermed fått enda en funksjon: De skjuler ikke bare kampene, men kan også skjerme abonnenten mot kjennskap til verdensstjerner.

Navnet skal ifølge elektrikeren være et ordspill på det polske «hala», et område i fjellet, og det engelske «land». Språklige tilfeldigheter finnes selvsagt. Men denne tilfeldigheten tok først på seg fotballsko, grep en energidrikk og bestilte deretter juridisk representasjon.

Jusprofessor Ole-Andreas Rognstad har overfor VG kalt argumentene lite troverdige og beskrevet saken som en klar sak om ond tro. Han har vanskelig for å forstå hvorfor den bringes videre. Det er fordi han tenker som jurist, ikke som europeisk system: I systemet er ingen idé død før den har vært i Luxembourg og fått avslag i tre eksemplarer.

Premium-abonnement på etternavn

Haaland har så langt fått medhold. Likevel viser saken hva moderne berømmelse krever. Før holdt det å score mål; nå må en superstjerne også patruljere EUs databaser for å sjekke at ingen har gjort etternavnet hans til sportsdrikk eller en svært offensiv skjøteledning.

Neste naturlige skritt er en europeisk navnebørs. Foreldre kan kjøpe opsjon på barnets fornavn ved ultralyd, mens besteforeldre beholder bruksretten i julen. Vanlige mennesker får gratisversjonen med initialer og reklame; fullt etternavn blir premium.

Kommunene kan børsnotere stedsnavn. Folk som heter Bergen, må betale lisens til turistkontoret. Alle Solberg-er skylder penger til geologien. Ola Nordmann avregistreres fordi navnet både er for vanlig til å beskyttes og for kjent til å brukes gratis.

EU-retten kan avvise saken eller behandle den, og avgjørelsen kan ankes videre. Inntil da bør du vokte etternavnet ditt. Ikke fordi noen vil stjele identiteten din, men fordi de kanskje allerede selger den på boks med sitronsmak.

Kildegrunnlag: VG