Ap sender rådgiverne på grensekurs

Arbeiderpartiet har fått en ny variant av den klassiske personalsaken: En rådgiver tilknyttet stortingsgruppen er dømt for å ha fremmet andres prostitusjon ved å stille kontoen sin til disposisjon for betaling fra sexkunder. Dermed gjør partiet det sosialdemokratiet gjør best når virkeligheten blir ubehagelig: oppretter et kurs.

Kurset får arbeidstittelen «Hvor går grensen, kamerat?» og blir obligatorisk for alle med BankID og adgangskort. Målet er å lære ansatte forskjellen på politisk rådgivning, økonomisk bistand og bistand som ender med 30 dagers ubetinget fengsel.

Ifølge dommen mottok rådgiveren minst 795.000 kroner på vegne av en kvinne mellom januar 2024 og mars 2026, før pengene ble sendt videre. Han tjente ikke selv på ordningen, men retten mente håndteringen gjorde det lettere å betale for sex og vanskeligere å avdekke sexkjøpene. Også ulønnet arbeid kan altså gi resultater, bare ikke nødvendigvis slike Ap vil ha i valgkampbrosjyren.

Er dette egentlig din oppgave?

Kursets første kontrollspørsmål er: «Er du økonomisk rådgiver, eller har du bare begynt å rådgi økonomien?» Hvis svaret inneholder ordene «valutakurs», «jeg skulle bare hjelpe» eller «pengene gikk jo videre», blir deltakeren sendt direkte til grunnkurs i strafferett.

Rådgiveren har forklart at bistanden blant annet ga kvinnen bedre valutakurs. Det er en slående blanding av hverdagslig hjelpsomhet og internasjonal finans, som om hele saken skyldes at Norges Bank ikke har levert gode nok vilkår for svært personlige tjenester. Kursdeltakerne får derfor et laminert kort med huskeregelen: Andre menneskers betalingsstrømmer er ikke et lavterskeltilbud.

At rådgiveren ikke tok fortjeneste, gir saken en nesten ideologisk renhet. Store pengestrømmer ble håndtert uten at mellommannen privatiserte overskuddet. Problemet var bare at virksomheten lå utenfor den delen av blandingsøkonomien som omtales i partiprogrammet.

Rak rygg er ikke internkontroll

Rådgiveren har sagt at han står i saken med rak rygg og verdens beste samvittighet. Norsk rett har imidlertid ennå ikke innført kroppsholdning som frifinnelsesgrunn. Retten vurderer handlinger, mens politikken gjerne vurderer evnen til å si «vi følger opp» uten å forklare hvor oppfølgingen skal.

Aps stortingsgruppe har nettopp opplyst at den kjenner til dommen, vil følge opp medarbeideren og ellers ikke har noen kommentar. «Vi følger opp» er institusjonsspråkets svarte boks: Den kan inneholde alt fra en personalsamtale til et nytt skjema med rubrikken «Har du nylig formidlet betaling på vegne av andre?»

Kurset avsluttes med en flervalgsoppgave: En bekjent ber om å bruke kontoen din til gjentatte innbetalinger fra fremmede. Gjør du A: spør hva pengene gjelder, B: sier nei, eller C: oppretter et regneark og kaller det solidaritet?

Riktig svar er ikke C, selv om fanene er røde. De som består, får beholde tittelen rådgiver. De som stryker, blir fulgt opp. Ut over det har kursholder ingen kommentar.

Kildegrunnlag: VG