Fryseren er under angrep

Tirsdag tok hackere kontroll over smartkjøleskap i minst 700 franske supermarkeder og skrudde temperaturen opp til 50 grader. Mat for millioner av euro måtte kastes, og «smart» fikk igjen sin moderne betydning: et helt vanlig produkt som kan ødelegges fra et annet land.

De berørte anleggene kom fra Danfoss, som også leverer til Rema 1000. Den norske kjeden skal ikke ha de utsatte komponentene, men er i dialog med leverandøren og tar en ekstra sjekk. Dermed er Cyber-Frost-Protokollen aktivert, og beredskapen mot lunken Grandiosa hevet fra blå til lett rim på innsiden av lokket.

Legg hånden på fryseren

Før åpning må kassepersonalet nå gå en høytidelig kontrollrunde. Én hånd legges mot hver frysedisk mens medarbeideren spør klart og tydelig: «Er det noen fra internett her?» Hvis fryseren er kald, krysses det av for «fryser fortsatt fryser». Hvis den er varm, skal den først slås av og på, før regional leder for dypfryst kontinuitet varsles.

Rema viser til sin kritiske samfunnsrolle: å sørge for at mat kommer fram til folk i hele Norge. Det er vanskelig å protestere. Landet kan tåle renteøkning, strømkrise og tre samtidige podkaster med tidligere partiledere, men ikke et langvarig avbrudd i tilførselen av fiskepinner.

Dagligvarebutikken er derfor ikke lenger bare et sted der melk, bleier og paprika til overraskende kilopris skifter eier. Den er en digital forsvarslinje, bemannet av 19-åringer som skal fylle på knekkebrød, godkjenne energidrikk og stanse internasjonale angrep mot frossenpizzaen. Alt på samme vakt, helst uten overtid.

Kjøleskap som tjeneste

De franske anleggene var eldre og fikk ikke lenger programvare- eller sikkerhetsoppdateringer. Før kunne et kjøleskap bli gammelt og fortsette å være kaldt. Nå kan det miste støtte, bli et digitalt drivhus og kreve at noen godtar nye brukervilkår før ertene tiner.

Teknologibransjen har gitt frysedisken samme livsløp som en mobiltelefon. Kompressoren virker, døren lukker seg og lyset er på, men en server har bestemt at produktet tilhører fortiden. Det neste blir abonnement: «Frys Basis» holder maten kald på hverdager, mens «Frys Pluss» inkluderer helger, sikkerhetsoppdateringer og beskyttelse mot fjernsteking.

Rema arbeider kontinuerlig med rutiner og systemer for å redusere risiko i hele verdikjeden. Det er betryggende beredskapsspråk, fordi «hele verdikjeden» betyr at alt er under kontroll uten at noen trenger å si nøyaktig hvordan. Fra serveren til sjåføren, fra lageret til lasagnen: Alt ligger trygt pakket inn i ordet «kontinuerlig».

Den ekstra sjekken avsluttes naturligvis med tofaktorautentisering. Først leser én ansatt av temperaturen. Deretter bekrefter en annen at den første ikke så på prislappen. Ved alvorlig mistanke legges en pose erter i karantene til den har bevist at den ikke kommuniserer med fremmede IP-adresser.

Foreløpig kan norske kunder trolig kjøpe frossenmat som normalt. Men tiden da en fryser bare trengte strøm og en lukket dør, er over. Nå trenger den leverandørdialog, risikovurdering, hendelsestrening og en beredskapsleder. Det eneste som fortsatt er enkelt, er slagordet.

Kildegrunnlag: VG