Nobel-klagen er mottatt
Årets fredspris gikk til den sørafrikanske juristen Navi Pillay. Den symbolske taperprisen gikk til Donald Trump, i kategorien «mann som oppfatter enhver prisutdeling som identitetstyveri».
Pillay har viet livet til internasjonal rett og institusjonene som skal holde makthavere ansvarlige. Trump har omtalt menneskene ved Den internasjonale straffedomstolen som en ondskapsfull gruppe. Nobelkomiteen trengte dermed ikke å provosere ham med vilje. Den måtte bare hedre noen som mener regler også bør gjelde dem som kan sanksjonere regelboken.
Dermed åpnes en formell «Nobel-kompliser» mot Norge, Nobelkomiteen og konseptet uavhengige avgjørelser. Klagen kommer uten dokumentasjon, men med store bokstaver, strategisk krenkelse og krav om å få snakke med verdensordenens øverste leder.
Fred som bonusprogram
I den satiriske klagen krever Trump en ærespris i «Vestlig dominans», subsidiært et gavekort på internasjonal anerkjennelse. Nobelkomiteen anklages for å være «snyltere av åndelig kapital», mens Nato trues med kutt på én prisplassering dersom kundeservice ikke leverer pokal.
Det er den nye regelbaserte verdensordenen: Små land følger vedtektene, store land krever lojalitetsrabatt, og de mektigste forventer gullkort og gratis oppgradering. Norge har allerede forsøkt kundeservice. I januar måtte Jonas Gahr Støre forklare Trump at regjeringen ikke bestemmer hvem som får fredsprisen.
For en president som betrakter maktfordeling som dårlig merkevarebygging, høres det antakelig ut som ansvarsfraskrivelse. Uavhengige institusjoner er tross alt bare byråkrater som ennå ikke har forstått hvem hovedpersonen er.
Pillay var i rettssal 600 i Nürnberg da nyheten kom, i rommet der naziledere ble stilt for retten etter andre verdenskrig. Hun har arbeidet med rettsoppgjør fra apartheid i Sør-Afrika til folkemordet i Rwanda. Symbolikken er så presis at en PR-rådgiver ville bedt virkeligheten tone seg ned.
Det er nettopp derfor prisen svir. Pillay representerer ideen om at stater og makthavere kan granskes uten at noen først sjekker hvor mange sanksjoner de har på lager. I vår tid er dette blitt en radikal tanke, omtrent som å foreslå røykvarsler på en brannstifterkongress.
Lesing er nå ekstremisme
Tildelingen har også utløst den vanlige konkurransen i å redusere et helt livsverk til én konflikt. Pillay ledet FNs granskingskommisjon om Israel og Palestina, som konkluderte med at Israel har begått folkemord i Gaza. Det er ikke en rettslig avgjørelse, og Den internasjonale domstolen har ennå ikke avgjort spørsmålet. Slike nyanser krever dessverre lesing, som nå regnes som unødig friksjon i samfunnsdebatten.
Israelske myndigheter har reagert svært skarpt, mens The Wall Street Journal beskrev tildelingen som en fredspris for å hate Israel. Her hjemme har enkelte kalt prisen «woke», et ord som nå dekker alt man helst vil fordømme uten å diskutere innholdet.
Trump kaller Nobelkomiteens medlemmer radikale ideologer. Kanskje komiteen ikke har flyttet seg. Kanskje verden har beveget seg så langt mot personlig makt at en alminnelig regelbok nå ser ut som revolusjonær litteratur.
Støre bør derfor droppe enda en lang SMS og sende standardsvaret: «Takk for din henvendelse. Din misnøye er viktig for oss. Forventet behandlingstid er frem til du forstår at fredsprisen ikke er et medlemsnivå.»
Klagen vil naturligvis ankes til høyeste hold, som i dette tilfellet betyr Trump selv. Der kan han være kunde, advokat, dommer og fornærmet sluttbruker samtidig: et komplett internasjonalt system, bare uten den plagsomme internasjonale delen.
Kildegrunnlag: VG