Selvfølgelig burde Trump fått fredsprisen
Donald Trump burde fått Nobels fredspris. Det er åpenbart. Mannen ønsker seg den, og vi har brukt flere tiår på å bygge et økonomisk system der ønskene til rike menn behandles som samfunnets behov.
Nobelkomiteen ga i stedet prisen til Navi Pillay for arbeidet med fred og internasjonal rett. Det er en gammeldags tilnærming. Som å gi en miljøpris til noen som beskytter naturen, uten først å undersøke om et oljeselskap føler seg oversett.
Fred må kunne faktureres
Problemet med fred er at den er elendig forretningsdrift.
En våpenprodusent kan ikke ringe aksjonærene og si: «Fantastiske nyheter! Ingen trenger produktene våre.» Det er ikke en kvartalsrapport. Det er et avskjedsbrev.
Derfor trenger vi en mer moderne definisjon: Fred er når våpnene fortsatt selges, budsjettene fortsatt øker, men de som rammes, slutter å lage så dårlig stemning.
Trump passer utmerket inn i dette systemet. Han har forstått at verdenspolitikken trenger en selger. Noen som kan stå foran en brennende bygning og forklare at flammene er et tegn på sterk vekst.
Dessuten: Hvorfor skal fredsprisen gå til mennesker som bruker hele livet på arbeidet? Vi krever da ikke at milliardærer skal ha gjort hele jobben selv før de får æren.
Fjern dommeren, få renere statistikk
Trump undertegnet i februar 2025 en presidentordre om sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen. Her ser vi en undervurdert fredsstrategi.
Vanlige mennesker vil redusere antallet forbrytelser. Visjonære mennesker reduserer antallet personer som kan etterforske dem.
Tenk hvor mye tryggere trafikken ville virket dersom politiet mistet bankkontoene sine hver gang de stoppet en dyr bil.
Pillay representerer den plagsomme forestillingen om at også mektige mennesker skal kunne stilles til ansvar. Men hva er da poenget med å være mektig? Skal man både skaffe seg innflytelse og følge reglene? Det høres ut som dobbeltarbeid.
Her er Trump i det minste nyttig. Han gjør maktens krav om særbehandling så høylytt at selv folk bakerst i salen får det med seg.
En medalje for verdens arbeidsro
Det sterkeste argumentet er likevel humanitært: Gi ham medaljen, så får kanskje resten av menneskeheten en ettermiddag fri.
Ikke varig fred. Bare noen timer uten at en voksen manns behov for ros må behandles som en internasjonal krise.
Nobelkomiteen kunne opprettet en egen kategori: «For betydelig reduksjon i verdens samlede mas, ved midlertidig tilfredsstillelse av prisvinneren.»
Problemet er at det ville lært alle andre makthavere at fredsprisen kan utbetales som løsepenger.
Og neste år ville Trump krevd to.
Den første hadde jo virket.