Norge innfører nullvisjon for nedbør

Etter nok en periode med gjennomvåte joggesko, avlyste grillkvelder, oppblåsbare hagemøbler på flukt og hunder som må tørkes så ofte at de vurderer fagforening, har myndighetene fått nok. Fra mandag klokken 08.00 innføres det nasjonalt forbud mot regn i Norge.

Regjeringen kaller tiltaket «en nødvendig modernisering av været».

– Vi har hatt en god og konstruktiv dialog med regnet over lengre tid, men må dessverre erkjenne at frivillighet ikke har fungert, sier klima- og beredskapsministeren.

Ifølge departementet har regnet ved flere anledninger vist manglende vilje til samarbeid. Det skal blant annet ha falt uten forhåndsvarsel, truffet nyvaskede biler og startet minutter etter at folk hadde hengt ut klesvask.

– Regnet har fått mange sjanser. Likevel fortsetter det å falle, ofte på tidspunkt der befolkningen har andre planer, sier ministeren.

Egen nedbørspatrulje

Som en del av forbudet oppretter politiet en egen nedbørspatrulje med ansvar for å overvåke mistenkelig skyaktivitet. Patruljene skal særlig følge med på mørke skyer som henger lavt over boligfelt, hytteområder, uteserveringer og nyklippede plener.

– Skyer som henger mistenkelig lavt, kan ilegges gebyr på stedet. Ved gjentatte brudd kan skyene bli bortvist til Sverige, sier justisministeren.

Svenske myndigheter skal ifølge regjeringen være informert, men ikke nødvendigvis enige.

Det vurderes også meldeplikt for skyer som samler seg i grupper på mer enn tre, særlig dersom de beveger seg sakte og ser ut som de har noe uoppgjort.

– Vi ønsker ikke å kriminalisere alle skyer. Hvite, lette skyer som holder seg i bakgrunnen og bidrar til god stemning, har ingenting å frykte, understreker justisministeren.

Antirasistisk Senter opplyser kort tid etter pressekonferansen at de ønsker et ord med justisministeren.

– Vi registrerer at departementet har valgt en noe uheldig formulering, sier en talsperson, som legger til at de foreløpig ikke har tatt stilling til om mørke skyer bør omtales som «vær med minoritetsbakgrunn».

Kan bli ansvarlig hvis du blir gjennomvåt

Regjeringen varsler samtidig at personer som blir gjennomvåte etter at forbudet trer i kraft, i enkelte tilfeller kan bli holdt erstatningsansvarlige.

– Når regn er ulovlig, kan ikke folk bare stille seg under det og forvente at samfunnet skal ta regningen, sier klima- og beredskapsministeren.

Ifølge departementet kan personer som frivillig går ut uten hette, paraply eller normal norsk pessimisme, bli ansett som medvirkende til egen gjennomvåthet.

I den nye regnloven står det at «enhver borger plikter å unngå unødvendig eksponering for ulovlig nedbør». Personer som likevel blir våte, må kunne dokumentere at de forsøkte å søke ly, løpe unaturlig fort eller se irritert opp mot himmelen.

Flere forsikringsselskaper vurderer nå å fjerne dekning for regnskader på klær, hårsveis og livsglede.

– Etter at regn blir forbudt, regnes det ikke lenger som naturskade, men som uaktsom omgang med vær, sier en forsikringsrådgiver.

Kraftbransjen protesterer

Kraftbransjen reagerer kraftig på regnforbudet og advarer om alvorlige konsekvenser for norske vannmagasiner.

– Vi er ikke nødvendigvis for regn som fenomen, men vi er avhengige av at det kommer vann ovenfra med jevne mellomrom, sier en talsperson for vannkraftbransjen.

Bransjen ønsker et kompromiss der regn fortsatt kan være tillatt i fjellområder, på natten og over steder folk uansett ikke har tenkt å grille.

– Vi har investert milliarder i å gjøre fallende vann lønnsomt. Da er det uheldig om staten plutselig forbyr vann å falle, sier han.

Departementet svarer at kraftbransjen må være villig til å tenke nytt.

– Fremtidens kraftsystem kan ikke basere seg på at himmelen bare skal åpne seg uten søknad, sier klima- og beredskapsministeren.

Vindkraftbransjen jubler

Vindkraftbransjen jubler derimot over forbudet og mener det viser at myndighetene endelig tar værstyring på alvor.

– Dette er en historisk dag. Først får vi kontroll på regnet, så kan vi begynne arbeidet med å dirigere vinden dit den gjør mest økonomisk nytte, sier en talsperson for bransjen.

Bransjen ønsker nå at lavtrykk skal prioriteres mot områder med vindturbiner, mens regn sendes til kommuner med lav mediedekning.

– Regn er gammeldags. Vind er fremtiden. I motsetning til regn kan vind i det minste selges inn som grønn omstilling, sier talspersonen.

Vindkraftbransjen foreslår også at alt regn på sikt kan erstattes med «produktiv vind», helst i områder der lokalbefolkningen allerede har gitt opp å protestere.

Meteorologene må endre språk

Meteorologisk institutt får også nye retningslinjer. Fra mandag skal de ikke lenger melde regn, men «påstått nedbør» eller «fuktig avvik fra ønsket vær».

– Vi kan ikke ha statlige meteorologer som normaliserer ulovlig regn i beste sendetid, sier justisministeren.

Meteorologer som gjentatte ganger melder regn uten å varsle myndighetene først, kan få inndratt værkartet i opptil seks måneder.

Ifølge departementet skal værmeldingen i fremtiden ha et mer løsningsorientert språk.

– I stedet for å si «det blir regn», bør man si «det oppstår midlertidige utfordringer med tørrhet». Det skaper mindre uro i befolkningen, sier ministeren.

Bergen får overgangsordning

Flere kommuner har allerede bedt om unntak fra forbudet. Bergen kommune har søkt om en overgangsordning på 20 år, med mulighet for forlengelse.

– Et brått regnforbud kan føre til identitetskrise, sier en talsperson for kommunen.

Ifølge kommunen er regn ikke bare vær, men en viktig del av byens kultur, språk og evne til å småklage på en sosialt akseptabel måte.

Regjeringen sier de har forståelse for situasjonen, men understreker at også Bergen på sikt må innrette seg etter moderne værpolitikk.

– Vi kan ikke ha én by som står utenfor fellesskapet og bare lar vann falle fra himmelen som om ingenting har skjedd, sier klima- og beredskapsministeren.

November kan bli neste

Regjeringen avviser ikke at flere værrelaterte tiltak kan komme.

Ifølge kilder vurderes det allerede et prøveprosjekt der november forbys i tre utvalgte kommuner. Målet er å undersøke om befolkningen blir mer positiv dersom året går direkte fra oktober til advent.

Det vurderes også krav om sol på offentlige fridager, samt strengere reaksjoner mot vind som ødelegger frisyrer rett før konfirmasjon, bryllup og 17. mai.

– Dette handler ikke om å være mot naturen, sier ministeren.

Han tar en kort pause før han legger til:

– Vi ønsker bare at naturen oppfører seg litt mer planlagt.