Staten føner himmelen

Norge har fått 113 registrerte datasentre og en helt ny eksportnæring: oppvarming av himmelen. Serverne sluker strøm, produserer varme og blåser den ut over taket, slik at også trekkfuglene kan nyte godt av den digitale omstillingen. SVs Lars Haltbrekken vil kreve at restvarmen brukes. Energidepartementet er tvilende, fordi varme naturligvis ikke bør varme noe før den har bevist at det lønner seg.

Dette er norsk energipolitikk i konsentrert form: Først bruker vi strøm på å drive servere. Så bruker vi mer strøm på å kjøle dem ned. Deretter sender vi varmen rett ut og bestiller en analyse av om det kunne vært smart å ikke gjøre det. Analysen vil formodentlig leveres som en stor PDF lagret på en server som produserer enda mer varme.

Haltbrekken sammenligner datasentrene med hårfønere. Det er urettferdig mot hårfønere. En hårføner har et mål, en retning og vanligvis et menneske i den andre enden. Den norske datasentermodellen peker apparatet mot skydekket og kaller det verdiskaping.

Sløsing, men lønnsom

Stortinget har vedtatt at nye eller oppgraderte datasentre må gjennomføre en kost-nytte-analyse av overskuddsvarmen. Hvis analysen viser at det er økonomisk lønnsomt å bruke den, blir de pliktige til å gjøre det. Vi har altså gjort energisløsing betinget lovlig: Det er bare galt å kaste bort strøm dersom det allerede er lønnsomt å la være.

Tenk om resten av samfunnet fungerte slik. Sykehuset trenger bare behandle pasienten dersom en analyse viser positiv avkastning på bandasjen. Brannvesenet rykker ut når huset kan dokumentere mottakerkapasitet for vann. Og hvis ingen vil kjøpe kaffen din, er det samfunnsøkonomisk uforsvarlig å drikke den.

Energidepartementets innvending er at et absolutt krav ikke nødvendigvis er fornuftig hvis kostnadene er for høye eller ingen kan bruke varmen. Det høres rimelig ut, og det er nettopp derfor systemet elsker formuleringen. Den er så rimelig at den kan brukes til å utsette nesten hva som helst.

Ingen foreslår å føre fjernvarmerør gjennom fjell og fjord for å varme én enslig postkasse. Poenget er å stille krav som gjør at datasentre og mulige varmebrukere planlegges sammen. Men planlegging før utbygging er et radikalt konsept i et land der vi helst bygger først, oppdager konsekvensene etterpå og avslutter med en stortingsmelding om bedre samordning.

For departementet er varme tydeligvis ikke en ressurs før den har fått kundenummer, internrente og egen prosjektleder. Inntil da er den bare glovarm luft som forlater bygningen. Markedet må for all del ikke forstyrres av energien markedet nettopp har betalt for.

Den farlige drivhuseffekten

I Tydal har datasenteret og kommunen valgt en sjokkerende fremgangsmåte: De har sett på varmen og spurt hva den kan brukes til. Kommunen har kjøpt nabotomten, og planen er å legge til rette for drivhus. Datasenterets styreleder mener bruk av restvarmen er en plikt.

Dette er farlig presedens. Hvis overskuddsvarme kan brukes til drivhus, kan folk begynne å tro at strømmen bør gjøre mer enn én jobb. Snart forventer de kanskje at «lokal verdiskaping» betyr noe lokalt og noe verdiskapende, ikke bare et inngjerdet bygg som sender fakturaer og tropeluft ut i norsk ruskevær.

SV har foreslått strengere krav flere ganger. Først fikk partiet med seg Rødt og MDG, senere også Høyre. Forslaget oppfører seg dermed akkurat som restvarmen: Det fortsetter å stige til stadig flere oppdager at det finnes.

Samtidig arbeider regjeringen med en stortingsmelding om digital suverenitet og verdiskaping. Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen varsler at det kan komme økte krav til lokal verdiskaping. Utmerket. Etter 113 registrerte datasentre kan Norge snart være modent for den revolusjonerende tanken at lokalsamfunnet bør sitte igjen med noe mer enn summingen fra serverne og en lunere atmosfære.

Den virkelige testen på digital suverenitet er enkel: Klarer Norge å bruke varmen Norge allerede har brukt strøm på å lage? Haltbrekken frykter historisk energisløsing. Departementet frykter krav som ikke består regnearket. Og mens de diskuterer, står datasentrene der som gigantiske hårfønere og blåser på himmelen – fordi selv gratis varme må gjennom en høring før den får komme inn.

Kildegrunnlag: VG