Konkurransen må skjermes

Norsk bankvesen har fått en ny gudinne. Hun heter Konkurransesituasjonen, bor i et møterom med frostet glass og krever små, regelmessige ofringer fra sparekontoen din. Ingen har sett henne, men kommunikasjonsavdelingene forsikrer at hun er både «sterk» og «god».

Da styringsrenten steg med 0,25 prosentpoeng, klarte bankene raskt å sende hele økningen videre til boliglånskundene. Enkelte innskuddskunder fikk 0,1. Det er beinhard konkurranse: Alle spurter mot boliglånet, mens de ved sparekontoen stanser for å knyte skolissene og ta helg.

Forklaringen er at bankene må være «konkurransedyktige». Konkurransedyktige mot hva, er uklart. Mot andre banker, sunn fornuft eller faren for at en kommunikasjonsrådgiver ved et uhell svarer konkret?

I bankenes kollektive psykodrama sitter direktørene i ring. «Jeg skulle gjerne gitt kundene bedre rente», sier én i den åpenbart satiriske terapitimen, «men ingen av konkurrentene tvinger meg.» De andre nikker. Endelig har markedet funnet en støttegruppe der ingen trenger å forandre seg.

BI-professor Gisle J. Natvik kaller logikken totalt bakvendt og spør hvorfor ingen gjør narr av bankene. Det skyldes trolig kapasitet: Kundene er opptatt med å sammenligne kontoene Pluss, Super, Premium og Ekstra Pluss, fire produkter med omtrent samme spenning som vilkårene til en parkeringsapp.

Bankene bestemmer rentene selv, men omtaler dem som vær. Boliglånet får stormkast, sparepengene får flau vind, og direktøren står tørr under paraplyen og beklager konkurransesituasjonen.

Kildegrunnlag: VG